KLP kan ikke kredittvurdere / kredittsjekke leietakere

 Datatilsynet krevde at KLP Eiendom Trondheim sluttet å kredittvurdere potensielle leietakere. Datatilsynet tolker saklighetskravet i personopplysningsforskriftens § 4-3 slik at det må foreligge et kredittelement før innhenting av kredittopplysninger. Et slikt element av kreditt foreligger ikke når husleien betales forskuddsvis.

Nemnda er enig med Datatilsynet i at det som hovedregel er i forbindelse med inngåelse av avtale hvor man har til hensikt å yte kreditt at man kan innhente kredittopplysninger. Det er imidlertid ikke et krav i følge regelverket, men en tolking av forskriftens krav om saklig behov for kunne innhente kredittopplysninger.

Slik Personvernnemnda tolker kravet om saklig behov, vil det ikke alltid være tilstrekkelig at det foreligger et kredittelement dersom den forretningsmessige risiko er lav. Motsatt vil det ikke alltid være nødvendig med et kredittelement dersom den forretningsmessige risiko er høy.

Kravet til saklig grunn vil være oppfylt når bestilleren skal bruke kredittopplysningene i forbindelse med sin vurdering av kredittrisiko, for eksempel ved et tilsagn om lån eller avtale om løpende ytelser som faktureres etterskuddsvis, typisk mobiltelefonabonnement, abonnement på satellittfjernsyn etc.

En husleieleiekontrakt innebærer normalt ikke at utleier yter leietakeren kreditt. Boligen stilles til leietakers disposisjon mot at leietaker innbetaler et depositum og betaler husleien forskuddsvis hver måned.

Nemnda er ikke enstemmig i sin avgjørelse, men et flertall mener at risikoen KLP løper er en normal risiko ved forretningsdrift, og at en eventuell kredittvurdering ikke vil forhindre denne risikoen. Videre legger flertallet vekt på at utleie av boliger til privatpersoner står i en særstilling fordi husvære er et nødvendighetsgode.

Flertallet viser også til at det finnes gode alternativer til en kredittvurdering, som referanser, bankgaranti, kommunal garanti eller depositum.

Kilde: Datatilsynet