Sletting av betalingsanmerkninger skaper nye gjeldsslaver

Det er dårlige tider, og bunken med ubetalte regninger vokser.
I tillegg til konjunkturene er det ifølge kredittopplysningsfirmaet Dun & Bradstreet også en annen årsak til at inkassosakene hoper seg opp. Datatilsynet strammet i 2005 inn på adgangen til å lagre betalingsanmerkninger.

Mens de tidligere kunne oppbevares i ett år, måtte de fra og med 2006 slettes umiddelbart etter at kravet ble gjort opp. 

"Hvis vi skal forlange at banker og andre långivere skal være strengere med hvem de låner ut til, kan vi ikke samtidig ta fra dem det verktøyet de trenger for å skille gode fra dårlige betalere."

Bakgrunnen for innstramningen var at den som har gjort opp for seg, skal få lov til å starte på ny frisk og ikke bli belemret med tidligere synder.
Datatilsynet mente også den nye ordningen i større grad ville motivere folk til å betale regningene sine. Det er en sympatisk tanke, men resultatet så langt er ikke oppløftende.

Ifølge Dun & Bradstreet greide 40.000 personer å gjøre opp for seg i 2006, og dermed få slettet sine anmerkninger.
Det tok imidlertid ikke lang tid før mange av dem var ute og trakk kortet igjen. Siden 2006 og frem til i dag har 15.000 av de samme personene greid å opparbeide seg en samlet inkassogjeld på over en milliard kroner.

I stedet for at loven gir folk en ny sjanse, virker det altså som om det er det motsatte som skjer.
Av dem som greide å gjøre opp for seg i 2006, havnet nesten 40 prosent i klisteret på nytt.

Gjeldsofferalliansen vil ikke ha tilbake lagring av betalingsanmerkningene, men foreslår å gjøre det obligatorisk med fremleggelse av selvangivelse ved søknad om lån. Det vil ikke løse problemet. Dels fordi tallene i selvangivelsen fort vil være utdatert, og dels fordi det ikke er noen klar sammenheng mellom inntekt og mislighold av gjeld.

Den typiske representant for gruppen med flest betalingsanmerkninger er ifølge Dun & Bradstreet en mann i midten av tredveårene med skattbar inntekt rundt 450.000 kroner.

Kredittkrisen har vist hvor galt det kan gå dersom for mange låner for mye. Den voksende bunken med inkassosaker vitner om at det er noen som rett og slett ikke burde ha tilgang til kredittkort.

Det er tross alt ingen menneskerett å leve på andres penger.

KILDE: DAGENS NÆRINGSLIV