«Statsrådselskapene» er 5 ganger mer lønnsomme enn andre

Som Nettavisen skrev torsdag er flere av statsrådene i Stoltenbergs regjering involvert i næringslivet gjennom styreverv eller som aksjeeiere.

Og for selskapene det gjelder er det særdeles lukrativt å ha en statsråd som «venn».

Lønnsomt med statsråd «på laget»
En oversikt fra Dun & Bradstreet viser at Stoltenbergs statsråder har, eller har hatt, totalt 42 styreverv i ulike selskaper. Etter at de ble statsråder har Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sagt fra seg sine 12 verv, og forsvarsminister Grete Faremo har kvittet seg med sine fem.

Tallene fra D&B mer enn antyder at lønner seg å ha mektige politikere på laget.

Mye mer lønnsom enn snittet
Selskapene der statsrådene har, eller har hatt verv, har nemlig fem ganger så god inntjening som landsgjennomsnittet. I snitt har disse selskapene en resultatgrad på 25,19 prosent, noe som er 6,19 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet på 19 prosent.

Enda tydeligere blir sammenhengen dersom vi ser på selskapene der statsråder har eierinteresser. Her er resultatgraden 87 prosent – noe som er om lag fire og en halv gang så høy lønnsomhet som landsgjennomsnittet.

«Fetteren» til korrupsjon
Vitner dette om korrupsjon?
Vi spør forsker og førsteamanuensis Bent Sofus Tranøy ved Høyskolen i Hedmark.

- Jeg er overrasket over hvor lønnsomme «politikerselskapene» er. Å umiddelbart karakterisere dette som korrupsjon er å gå for langt. I statistisk sammenheng er utvalget lite og uansett tror jeg ikke det er snakk om korrupsjon i den forstand at statsråder misbruker sine embeter for egen vinning. Men, i den grad politisk innflytelse brukes til å skaffe seg ekstraordinære fordeler i markedet, kan vi si at vi snakker om «fetteren» til korrupsjon, sier Tranøy.

Lukrative grenseflater
- Hva kan være årsaken til at disse selskapene er så mye mer lønnsomme?

- Norge har en ressursrik blandingsøkonomi med vanskelige, og for noen potensielt svært lønnsomme, grenseflater mellom privat og offentlig sektor, sier han.

Vil ha mer gransking
Tranøy mener at vi generelt bør være mer kritiske til koblingen mellom private næringsinteresser og plitiske verv.

- Men dette er ikke lett. Makta rår, og både selskapene og toppolitikerne har liten interesse av at slike undersøkelser gjøres. Hele den politiske eliten har interesse av at systemet fortsetter slik det er, sier Tranøy, som har økonomisk politikk som spesialfelt.

Koblinger kan være fornuftig
Til politikernes forsvar poengterer Tranøy at alle samfunn er tjent med et bindeledd mellom politikk og næringsliv.

- Dette «meglerleddet» bidrar til en effektiv økonomi. I Norge er dette allikevel et relativt nytt fenomen sammenlignet med for eksempel USA, sier Tranøy.

Han peker også på et annet fenomen som kan forklare tallene.

- Det er ikke sikkert at et selskap blir lønnsomt fordi en statsråd tar på seg verv eller kjøper aksjer. Årsakspilen kan gå andre veien. Med det mener jeg at en statsråd på en måte kan velge og vrake hvilke selskaper hun eller han vil involvere seg i. Og da er det naturlig for dem å velge de mest lønnsomme selskapene, sier Tranøy.

Lønnsomt å bli politiker
Han mener uansett at landets styrende elite blir mindre og mindre opptatt av rolleklarhet og habilitet.

- Det har blant annet saken med Bjarne Håkon Hanssen vist. Den tidligere statsråden viser at han synes det er helt ok å tjene penger som lobbyist etter at samfunnstjenesten er unnagjort. Politikk ser stadig oftere ut som et skritt på veien mot privatøkonomisk vinning, sier Tranøy.

Mannen bak de oppsiktsvekkende tallene, markedsdirektør Kjell-Ola Kleiven i Dun & Bradstreet, har følgende kommentar:

Tveegget sverd
- Vi skal være forsiktige med å dra konklusjoner på bakgrunn av våre tall. Utvalget er nemlig lite og tallene kan derfor gi tilfeldige utslag. Generelt vil jeg allikevel si at politikere med næringsverv er et tveegget sverd. På den ene siden er det positivt at vi har politikere med erfaring, som aksjonær eller på styrenivå i næringslivet. Samtidig er det viktig at dette ikke gir visse bransjer eller bedrifter ugunstige fordeler, sier Kleiven.

Han peker på at ved høstens valglister var fiske-, landbruks- og olje- og energi bransjen overrepresentert på vervlisten til stortingskandidatene.

- Hvis en større andel av de innvalgte har bakgrunn fra visse sektorer så oppstår etiske dilemmaer ved avstemninger som gjelder forvaltning av naturressursene, sier han.

Overvåker tidligere politikere
Dun & Bradstreet overvåker nå næringsinteressene til tidligere toppolitikere.

- Denne type analyser vil bli mer og mer aktuelle, sier Kleiven. 

Kilde: Nettavisen/Dun & Bradstreet